Bruk aldri hvitlim!

Fiolinmakere bruker alltid varmlim (også kalt hornlim eller hudlim), den type snekkerlim som var i allmen bruk før vinyllimene kom på markedet midt på 1900-tallet. Varmlimet er uovertruffent i denne sammenheng. Det er vannløselig, og akkurat passe sterkt, slik at limfuger limt med dette lim kan åpnes igjen hvis nødvendig, slik at alle reparasjoner med varmlim kan gjøres om igjen hvis nødvendig. Ulempen er limfuger av og til går opp "av seg selv", slik at de må limes om igjen. Denne ulempe er egentlig en fordel: hvis et instrument blir utsatt for et hardt slag eller kraftig klimapåvirkning (f.eks. den ekstremt tørre inneluft man får innendørs under kalle vintre) er det langt bedre at limingen går opp enn at treet sprekker.

Kontrabass Pöllman med lokket tatt av
Kontrabass - lokkflis sitter fast i hvitlim
Kontrabass - hvitlimsrester på lokkets innside


Varmlim er altså å foretrekke framfor hvitlim. Et bevis på dette fikk jeg forleden dag. I 1991 reparerte jeg en Pöllmann kontrabass. Lokket ble tatt av, og det ble foretatt en god del innvendig arbeid, før lokket ble limt på igjen med varmlim. Så ble bassen utsatt for en skade, og kom igjen inn til reparasjon. Det ble igjen nødvendig å ta av lokket.















Dette gikk stort sett greit - men en eller annen gang under de siste 20 år hadde fugen mellom lokk og sarg åpnet seg og blitt limt igjen (ikke av meg) - med hvitlim!










 Du ser på bildet at en del av lokket sitter igjen på sargen, og du ser restene av hvitlim.
 Også på lokket vises det tydelig at rikelige mengder hvitlim har blitt brukt.

 Man må regne med at et strykeinstrument kan bli åpnet mange ganger under sin kanskje flerhundreårige levetid. Hvis skader som dette skal oppstå hver gang, er det lett å forstå at kanten blir mer og mer ødelagt. Dersom du kommer ut for at ditt instrument åpner seg mellom lokket (eller bunnen) og sargen, så spør den person du leverer instrumentet til hva slags lim han kommer til å bruke. Svarer han hvitlim (eller, enda verre, epoksylim eller Araldit), så gå et annet sted!
Print page