Hva bør jeg tenke på når jeg skal kjøpe bue?

Buen er viktigere for spillet en mange er klar over. Det er buen som skal overføre høyrehandens impulser til instrumentet: sterkt eller svakt, markert eller mykt, lys eller mørk klang og så videre. Til og med når man spiller en enkel rak tone kan ulike buer gi helt forskjellig tone avhengig av buestangens egenskaper. Man bør altså sørge for å ha en bue som tilsvarer ferdighetsnivå og ambisjonsnivå.

Materialer

Buer har tradisjonelt vært bygget av noen forskjellige treslag:

• Brasiltre for enklere buer. Brunt i fargen (av og til er brasilbuer lakkert rødbrune).
• Fernambuk (pernambuco) for bedre buer. Fernambuk varierer i farge fra lysoransje til mørkt rødbrun.
• Slangetre var mye brukt til buer i barokken, men er i dag langt mindre vanlig. Slangetre er imidlertid et godt alternativ for bratsj-, cello- og bassbuer. De gir en varmere klang, men er sjeldne, og ofte forholdsvis dyre.

I dag er også karbonfiber på full fart inn. Etter hvert finner du her buer helt fra nybegynner- og helt opp til profesjonelt nivå. Karbonfiber har mange praktiske fordeler: de er fullstendig klimastabile og svært motstansdyktige mot mekaniske skader. Forholdet mellom pris og kvalitet blir stadig bedre i forhold til trebuer - blant annet fordi buemakere i dag får stadig større problemer med å finne gode trematerialer. (Her kan du lese mer om klimaaspektet ved akkurat denne problemstilling.)

Les mer om Arcus karbonfiberbuer - høy kvalitet, lav vekt.

Prisklasser

Prisene angitt under er for fiolin. Bratsjbuer er gjennomsnittlig rundt 15% dyrere, cellobuer 35%.

• De aller billigste asiatiske buene i 500-kronersklassen (egentlig er det utrolig at det er mulig å lage buer så rimelig!!) er ofte laget av asiatiske tresorter, og spiller egentlig forbløffende bra i forhold til prisen. Imidlertid er disse oftest laget av trematerialer som ikke er godt nok lagret, slik at de over tid ofte blir skjev eller mister innsvingen.
• De billigste europeiske buene til rundt 800 kr holder etter mitt syn ikke mål i dag, antagelig fordi det ikke lenger er mulig å oppdrive tilstrekkelig rimelig brasiltre i tilfredsstillende kvalitet.
• For 1200 - 1300 kr får man en fungerende brasilbue, f.eks. SieLam Tremolo. For den som har økonomiske muligheter bør dette være et minimumsnivå. Brasilbuer opp til 2000 kr gir ofte tilsvarende bedre ytelse. Den musikkskoleelev som anskaffer sin første 4/4 fiolin bør etter mitt syn ikke legge ambisjonsnivået lavere enn dette.
• En fungerende karbonfiberbue, som man nå får for under 1 000,- (f.eks en SieLam Arpeggio) vil ofte være et bedre valg enn ovennevnte. Karbonbuer for drøye 2 000,- selger jeg mye av - de spiller veldig bra i forhold til prisen og varer lenge. Her kan jeg spesielt anbefale SieLam ColLegno Standard.
• I området fra 3000 kr og oppover finner vi de første fernambukbuene fra Seifert, Höfner og andre. Imidlertid ser man nå i stadig høyere grad at man må høyere opp i pris for å få trebuer med gode spilleegenskaper, siden god fernambuk er mangelvare, som nevnt herover.
• En viderekommen amatør vil kunne ha god nytte av en bue i 8000-kronersklassen.
• En konservatorieelev trenger antagelig å bruke 12 000 kr eller mer på en bue.
• Yrkesmusikere må gjerne betale fra 20 000 kr og oppover for å få et tilfredsstillende arbeidsverktøy.

For de to sistnevnte gruppene er antagelig en trebue det beste valget - karbonbuer mangler ennå den finesse i spilleegenskaper og klang som virkelig gode trebuer har.

Hva bør man så se etter?

Buestangen bør være noenlunde rett sidelengs.

Hvorfor bare noenlunde? Jo:

Når man spiller, lar man gjerne buen helle noe framover (oppover for cello og bass), i retning av snekka.












Hvis nå buen er skjev i samme retning som den heller, vil buestangen legge seg ned på strengene når man belaster buen. Hvis buen er skjev andre veien, vil skjevheten bidra til at buens tyngdepunkt kommer rett over hårene. Vi innser altså, at en lett skjevhet, jevnt fordelt lengs stangen og i riktig retning, ikke nødvendigvis er en ulempe. Lokale skjevheter vil derimot kunne ødelegge spilleegenskapene.

Buestangen bør ha korrekt grad av konkavitet (vertikal innsving).

Denne bør være så stor, at det med slakke hår ikke er noe vesentlig mellomrom mellom stangen og hårene ved midten av buen. For lite innsving kan føre til at buen føles veik og ustabil (såkalt "bueskjelv" kommer ikke alltid fra den som spiller!)

Cello- og bassbuer med god trekvalitet i stangen kan eventuelt ha noe mindre innsving. For tyske bassbuer gjelder helt andre forhold.

Selv de aller billigste buene bør ha frosch av tre.

Plastfroscher er ikke sterke nok.
Enkle buer har av og til frosch av palisander eller annet brunt tre. Dette er fullt akseptabelt.

De følgende tre punktene gjelder særlig ved kjøp av brukt bue.

Kontroller at froschen sitter stødig på stangen, slik at den ikke bikker fram og tilbake.

Skru ut froschskruen og løsne froschen. (Pass på at det ikke blir krøll på hårene!) Kontroller at det ikke er for mye slakke i froschskruen i forhold til stanghullet. Kontroller også at gjengene i skruen og messingmutteren ikke er for mye slitt. Froschskrue og -mutter kan skiftes, men dette er ikke alltid så enkelt som man vil tro, og må ofte gjøres av en fagmann.

Kontroller at spissplaten er hel: at den lille tuppen som beskytter buespissen er intakt, og at det ikke finnes sprekker der hårene går inn i spissen. Spissplaten kan skiftes, men det er ikke billig.

Buens kanskje viktigste egenskap kan ikke kontrolleres visuelt: stangens spenst. Denne er av den aller største betydning for buens spilleegenskaper. Hvis ikke treet har nok spenst, må stangen lages tykkere for ikke å bli for veik, og blir da tung, "død" og "dvask". Motsatt kan en bue eventuelt være så stiv, at den er ubehagelig å spille med, eller gir for hard eller stri klang på et gitt instrument, men dette er sjelden noe problem.
Man kan forsiktig! bøye stangen med hendene for å kjenne spensten. Ellers merker man raskt ved prøvespill, hva buen er god for. Prøv å spille lange pianissimostrøk og kontroller at buen ligger rolig på strengen (bueskjelv kommer av og til fra den som spiller, men ofte fra buen!). Kontroller at du kan spille fortissimo uten at stangen berører strengene. Prøv også å spille spiccato og sautillé - dette er strøk som forteller mye om buens egenskaper.

Ja, dette ble en lang liste. Avhengig av prisnivå kan det selvfølgelig av og til være nødvendig å kompromisse på noen av ovenstående punkter. Det viktigste er at du finner en bue som passer akkurat deg, og at du ikke underskatter buens betydning for spillet.