Cellostrenger - fiolinmaker'ns anbefaling

 Alle cellostrenger herunder finner du i nettbutikken.

Det finnes et utrolig stort utvalg cellostrenger på markedet. I et forsøk å forenkle ditt valg presenterer jeg herunder noen gode og vanlige strengekombinasjoner.

I profesjonell klasse er disse kombinasjoner i dag de vanligste:

• Larsen A og D, Spirocore wolfram G og C
• Evah Pirazzi A og D, Spirocore wolfram G og C (mer solistisk diskant)
• Larsen over hele instrumentet (for den som ønsker rundere og varmere klang)

• Larsen A, Pirastro Permanent D, G og C

• Crown strong sett, eller
• Crown A strong, Prim brun D, G og C (for instrumenter der Crown blir for veik)

• Crown A, Protos D, G og C.

Nyhet: Pirastro har lansert en "Stringfinder" med informasjon og anbefalinger om alle strenger. Her kan også alle Pirastro-strenger identifiseres ut fra fargekoden i endene

Strengeoversikt cellostrenger

Eudoxa

På cello brukes Eudoxa idag bare unntaksvis på barokkinstrumenter.

Oliv
er et godt alternativ til "ekte" barokkstrenger på G og C for de som spiller barokkmusikk på originalinstrumenter. Den har ikke like mye overtoner, men er langt mer pålitelig - omspunne "ekte" barokkstrenger har en tendens til å begynne å surre etter noen tid. Et nytt og enda bedre alternativ er imidlertid

Passione
som er en nyutviklet tarmstreng med bedre stemmestabilitet og kortere innspillingstid. G og C er på tarmkjerne og kan brukes på barokkinstrumenter, A og D er stålstrenger.

Evah Pirazzi
har fått stor utbredelse blant yrkesmusikere, særlig på A og D i kombinasjon med Spirocore wolfram G og C, men noen bruker hele settet.

Evah Pirazzi Gold
er den seneste nyheten, som kommer til å bli en storselger! Klar i bassen uten å være for metallisk, klar men ikke skarp i diskanten. Vel verdt å prøve!

Obligato
fra Pirastro er noe rundere i klangen enn Evah Pirazzi.


Larsen
hadde stor framgang da de ble introdusert, men har nå tapt noe av sin posisjon til fordel for kraftigere strenger. De finnes i to utgaver, "vanlig" og solist (ikke C), med tre hardhetsgrader av hver (soft brukes svært sjelden). A- og D-strengene er svært gode. G- og C-strengene er også gode, men kan bli for mørke på enkelte instrumenter. Larsen har forsøkt å avhjelpe dette først med "wire core"-utgaven, og deretter med Magnacore, men mange bruker i dag heller Spirocore wolfram-strengen.

Jargar
er klassikeren som hadde en viktig stilling før Larsen-strengene kom på markedet. Et bedre og rimeligere alternativ er imidlertid

Crown, 
som klinger bedre til en lavere pris. Strong-utgaven er å anbefale - medium er for veik.




Protos
er en svært prisgunstig streng fra Lenzner, som egner seg ypperlig til skoleinstrumenter i småstørrelser. I full størrelse blir den lett for hard i klangen. Hos oss blir den etter hvert erstattet av Fisoma Quinton, som er den samme strengen i annen innpakking.

Prim

er et godt alternativ på skoleinstrumenter - muligens med unntak av A-strengen, som lett blir for skarp. Her anbefaler jeg å spandere en Crown.



Spirocore
fra Thomastik er en gammel pålitelig streng. Særlig på C og G er den mye brukt. Her finnes den i tre varianter, hver i tre hardhetsgrader. Kromstålstrengen er prisgunstig, kraftig i klangen og fullt anvendelig. Sølvstrengen har en varm, sølvglinsende tone, men brukes ikke mye. Wolframstrengen er antagelig det kraftigste (og dyreste?) som finnes på markedet. Brukes av mange yrkesmusikere. Kan bli for hard og metallisk på en del instrumenter.

Permanent
bruker jeg selv ofte. Klanglig er den et mellomting mellom Larsen og Spirocore, og kan gjerne brukes i kombinasjon med disse. C- og G-strengen er wolframomspunnet.