Fiolin - lokkskade fra lydpinnen

Vi ser her innsiden av en fransk fiolin fra 1855 - et førsteklasses instrument, i en yrkesmusikers eie, og inntil nylig i så å si feilfri stand. Bildet er tatt gjennom hullet for endeknotten nederst på fiolinen. Vi ser lydpinnen, som hviler mot lokket, og lengst til høyre ser vi lydhullet på diskantsiden. Det vises ikke så tydelig på bildet at lydpinnen ikke passer godt mot lokket: til venstre er det et luftrom, mens pinnen står svært hardt mot lokket i høyrekanten. Det som derimot vises svært godt, er det dype gnagsåret til høyre for lydpinnen, forårsaket av at lydpinnen med stor kraft er blitt flyttet nærmere lydhullet, sannsynligvis med alle strenger ennå stemt opp. Her kreves en såkalt lydpinneforing - en omfattende og kostbar reparasjon. Omhyggelig utført vil den ikke medføre noen vesentlig endring av klangen, men den vil likevel redusere instrumentverdien med 10% - det vil i dette tilfelle si rundt 10 000 kroner.

Av dette lærer vi, at justering av en lydpinne er noe som må gjøres først etter grundig undersøkelse. Denne lydpinnen med sin dårlige tilpassing burde i utgangspunktet overhodet ikke ha sittet i fiolinen. Når lydpinnen først satt der burde den som ble bedt om å justere den ha tenkt seg nøye om, gått svært forsiktig fram, og aller helst skiftet den ut mot en bedre tilpasset pinne. En skade som denne kan aldri gjøres ugjort. "Justeringer" av denne type er med på litt etter litt å ødelegge den skatt av verdifulle instrumenter som vi har fått i arv etter våre forgjengere, og som det er vår plikt å overlevere i best mulig stand til våre etterkommere.