Om følgene av dårlig tilpassing av stolen
Bildet viser undersiden av en fiolinstol. Stolen har i et par år stått på en fiolin bygget rundt år 1750. De mørke flekkene vi ser på stolen er originallakk.
Vi ser at stolføttene er avrundet, nærmest på gyngestolvis. Stolen har altså stått ikke på hele fotens flate, men bare på en smal ås langsetter midten. Her er trykket blitt så stort, at den forholdsvis myke originallakken har fastnet på stolen. Lakk som har overlevd i 250 år er altså nå i løpet av to år blitt ødelagt av en dårlig tilpasset stol.
(Det hender naturligvis, at lokket er så deformert av tidligere stoler, at en ny stol må være avrundet. Vi ser imidlertid av det første bildet, at man her har gått altfor langt i så måte.)
Det vi lærer av denne historie, er at tilpassingen av stolen er umåtelig viktig for instrumentets velvære. En perfekt tilpassing av stolen er også av den største betydning for instrumentets klang. Det er dessuten vanlig å finne kraftige sår i treet som følge av en dårlig tilpasset stol. Vi må huske, at lokket er i myk og ømfintlig gran, mens stolen er i mye hardere lønn. - Det er også viktig å passe på at strengene ikke har trukket stolen med seg framover, slik at den bare hviler på framkanten. Dette kan nemlig føre til ikke bare trykkskader i lokket, men stolen kan også enten velte eller knekke rett av, med påfølgende slagskader i lokket etter strengeholderen.